tirsdag 10. september 2013

Volontører 14 juni til 20 juli 2013, Silje Marie Olsen og Anna Haug

Vi var fryktelig spente da vi ankom Kenya flyplass sent fredag 14 juni, vi var også ganske slitne etter å ha reist i nesten ett døgn og ble veldig glade da vi så en plakat med navnene våre på i ankomsthallen. Bak plakaten sto en hyggelig mann som vi senere fikk vite var Deaf Aid sin faste sjåfør, Wallala. Vi ble kjørt til volontør huset og ble der tatt godt imot av Harriet som jobber for Deaf Aid og er nærmeste nabo og hennes søster. Vi ble vist rundt i huset og fikk en del praktisk informasjon, deretter gikk vi og la oss.

Første helgen i Kenya brukte vi på å bli litt kjent i nabolaget. Vi lærte Kenyanske tegn ved hjelp av ei døv jente som studerte hos Deaf Aid og som bodde i volontør huset sammen med oss og vi kjørte til kjøpesenteret i nærheten med den faste taxi sjåføren vår for å kjøpe mat og å kikke litt. Alt var veldig nytt og veldig spennende.

Inngangen til volontør huset
                                                           


Nabolaget


 Da mandagen kom var vi veldig spente og gledet oss til å dra på skolene og møte alle barna og lærerne.Vi ble hentet av Wallala og kjørt til kontoret der vi hilse på alle som jobbet der og fikk en briefing om hvordan Deaf Aid fungerer med alle de forskjellige programmene de har for barn og ungdom. Deretter dro vi med Veronica som har ansvar for skolene, til Det grønne huset i Kibera. Der ble vi ønsket velkommen av alle lærerne og barna. Alle barna fortalte oss navnene sine og deretter fortalte vi hvem vi var. Alle barna var veldig interesserte i å snakke med oss og ønsket hele tiden å vite hvordan vi snakket på norsk tegnspråk. De eldste barna viste oss også hvor flinke de var til å danse.

Læreren og alle barna fra Det grønne huset i Kibera
De eldste barna danser for oss
Silje og ei søt lita jente 
Anna danser med noen av de yngste barna
                                   
På tirsdag var vi også i Kibera og vi var med på fotballbanen. Barna drar nemlig hver tirsdag til en fotballbane og spiller fotball eller til et svømmebasseng for å svømme. I bassenget får barna svømmetrening, noe de liker veldig godt. 


Barna fra Det grønne huset i Kariobangi får svømmetrening
                                   
Barna på fotballbanen

Vi var også en uke hver på skolene i Kariobangi og Savana som ligger et stykke utenfor Nairobi. Vi ble begge stedene tatt godt i mot og var med på å assistere lærerne i timene og leke med barna i friminuttene. Vi tok matatu frem og tilbake til skolene hver dag, noe som gjorde at vi aldri fikk en kjedelig start eller slutt på dagen. Med masse folk og anlegget på full guffe skjedde det noe nytt hver dag.  

Undervisning i Det grønne huset i Savana
Lunsj og bordbønn ved Det grønne huset i Kariobangi
                                                    

Anna forklarer hva barna i Kariobangi skal gjøre i timen
                                     

Silje og en liten gutt fra Det grønne huset i Savana








I tillegg til å være assistentlærere har vi laget et magasin om alle De grønne husene til Deaf Aid. Vi har hentet materialet til magasinet ved å få tegninger, fortellinger, bilder og mye annen fra alle
barna.
Silje prøver å finne ut hva som er barnas favoritt dyr

En av guttene har laget en tegning til oss som vi kan bruke i magasinet


En av guttene i Kariobangi skriver fortelling og tegner til oss





Vi har også fått lov til å være med tre barn hjem for å se hvordan de bor. Vi var med hjem til ei lita jente fra skolen i Savana. Og så fikk vi lov til å besøke to barn som bodde i slummen i Kibera. Det var en veldig spesiell opplevelse å gå gjennom slummen å se hvordan folk levde der. Alle familiene var veldig gjestfrie og viste oss gledelig rundt. Alle husene besto av ett rom, bygd av blekkplater og med noen få møbler.

Utenfor huset til ei lita jente fra Savana
Kibera slummen
                                       

På fritiden har vi gjorde mye forskjellig, vi prøvde å oppleve så mye som mulig mens vi var i Kenya. Vi har blandt annet vært på Safari, en giraffe og elefant park, Karen Blixen museet og gått til toppen av Mount Longonot en gammel vulkan. Vi har også vært på masse spennende restauranter og en av de beste var Carnivore hvor vi blant annet ble servert krokodille og struts.

På toppen av Mount Longonot


Karen Blixen museet
Foreldreløse elefanter blir matet ved giraff og elefant parken
                                     

Dette har vært en spennende reise til en annen verden og vil være et minne vi kommer til å ha med oss for resten av livet.

Hilsen Silje og Anna  



 






















onsdag 5. juni 2013

Volontoerer 29.april til 7.juni 2013 - Kristin Lindtvedt & Ida Steen Sandberg

Foer avreise var vi veldig spente paa turen. Vi visste ikke helt hva som ventet oss eller hva som var forventet av oss. Vi trodde kanskje at vi skulle vaere en del paa en mobil horselsklinikk vi hadde hort om da vi jobber som audiografer.
Da vi ankom Kenya tidlig paa morgenen, hentet bagasje og ordnet med visum var vi spente paa om han som skulle hente oss hadde kommet. Med en gang vi kom ut av flyplassen saa vi navnene vaare paa et skilt, Wallala hentet oss og kjoerte oss til volontoerhuset. 

 Huset er stort og fint, vi finner oss fort til rette.

 Senere den dagen vi ankommer faar vi en briefing paa Deaf Aid kontoret av de ansatte, vi faar ogsaa beskjed om at vi har fri dagen etter da det er  1.mai . Vi benytter dagen til aa bli litt kjent, naboen vaar Harriet faar vi ogsaa pratet litt med. Hun jobber I Deaf Aid og forteller oss litt om arbeidet de driver med. Deaf Aid har to green house som de kaller det, det er skolene med de dove elevene. Vi er saa heldige aa ha faatt vaere med paa aapningen av det tredje green house. 

 
 Utenfor kontoret til Deaf Aid


 Aapning av Green House i Savana, her er det noen av guttene som har en danseoppvisning.
En gutt som er fornoyd med ny skole og masse nye leker :)

 Vaart arbeid har ikke vaert saa mye ute i skolene, men vi bidrar blant annet med aa lage et undervisningsmateriell som helsepersonell kan bruke for aa informere andre om horsel. Naa om dagen er vi igang med screening av barna fra green house og det faar vi gjort I den mobile horselsklinikken. Barna er utrolig taalmodige, blide og veldig fornoyd med en liten premie de faar etter endt test. 


Fornoyd med premien etter testen :)

Klar for hoerselstest!



Alle var veldig flinke :)

Vi har ogsaa vaert saa heldige aa faatt oppleve aa vaere med paa Medical Camp en lordag. Det er Gertruds som er paadriver for disse campene hvor det tilbys gratis helsetjenester til de som ikke har raad til aa gaa til tannlege, jordmor, gynekolog, sykepleier osv. 
Vaart “crew” bestod av to ENT (ear, nose and throat) leger, vi to volontorer som er audiografer og en ansatt fra Deaf Aid. Vi dro til et slumomraade med den mobile horselsklinikken, der fikk vi tildelt en plass paa uteomraadet til en skole. Det var satt opp et telt ved bilen hvor alle som kom startet, de var innom Harriet (ansatt fra Deaf Aid) som spurte om litt diverse og gav dem et par skjema foer de gikk videre til ENT legene. De sjekket det meste og tok en vurdering om de trengte horselstest og/eller skrev ut resepter til behandling. Vi tok horselstest og deretter gikk sammen med de tilbake til legen og ble enige om videre behandling. 

Inne i denne mibile hoerselsklinikken foregikk hoerselstestene

ENT legene

Foerste stopp var hos Harriet, koen blir stadig lenger

Full fokus paa testing!
Forklaring til pasienten, inne i det lille rommet, om hvordan testen foregaar. Tolken staar ogsaa der for aa oversette.


Til og fra jobb tar vi matatu sammen med Harriet, det er en opplevelse hver dag!! En matatu er en liten van eller en liten buss I alle slags farger og de har mange forskjellige navn. Matatu systemet er ikke saa enkelt aa forstaa seg paa til aa begynne med, men etter en stund gaar det veldig greit. Det er sjaafoeren av matatuen som eier og kjoerer bilen, men de er offentlig registrert. Sjaafoeren har en innkaster eller to som proever aa faa folk til aa ta matatuen.  De fleste er veldig hyggelige, men vi har funnet ut at du boer vite hvor du skal og hvilken matatu du boer ta. Det er ikke alltid en kan stole like mye paa alle innkasterne, de er ofte ute etter aa faa paa passasjerer for saa aa fortelle deg underveis at de ikke kjoerer den veien du skal..
Matatuene er gjerne fyllt med veldig hoy musikk i de sprengte hoyttalerne og er gjerne kjempefulle, men til tross for mange regelbrudd, er det faktisk faa som kjoerer med staaende passasjerer da det ikke er lov. Vi bruker rundt 1-2 timer til og fra jobb hver vei, vi var spente paa hvordan dette kom til aa gaa for vi kom hit. Ikke noe problem med Matatu, vi humper avgaarde og nyter all utsikten og livet som skjer langs veien.  








All den kriminaliteten og elendigheten vi ble advart mot foer vi kom, kan vi vel si at vi ikke har sett noe til. En skal selvfolgelig ta sine forhaandsregler men vi har bare moett imotekommende og vennlige mennesker som vil oss vel. Saa lenge en er imotekommende selv opplever man gjerne det samme tilbake.
Vaart opphold er desverre snart over, vi har hatt fantastiske uker her I Kenya gjennom Deaf Aid og nyter de siste dagene. Om noen skulle vurdere det saa anbefaler vi aa jobbe som volontoer paa det varmeste. Det gir glede, mange opplevelser og venner for livet. 



Takk til Deaf Aid som tok oss imot som volontoerer, vi har hatt og har fortsatt en fantastisk opplevelse!