Foer avreise var vi veldig spente paa turen. Vi visste ikke helt
hva som ventet oss eller hva som var forventet av oss. Vi trodde kanskje at vi
skulle vaere en del paa en mobil horselsklinikk vi hadde hort om da vi jobber
som audiografer.
Da vi ankom Kenya tidlig paa morgenen,
hentet bagasje og ordnet med visum var vi spente paa om han som skulle hente
oss hadde kommet. Med en gang vi kom ut av flyplassen saa vi navnene vaare paa
et skilt, Wallala hentet oss og kjoerte oss til volontoerhuset.
Huset er stort og fint, vi finner oss fort til rette. |
Senere den dagen vi ankommer faar vi
en briefing paa Deaf Aid kontoret av de ansatte, vi faar ogsaa beskjed om at vi
har fri dagen etter da det er 1.mai . Vi
benytter dagen til aa bli litt kjent, naboen vaar Harriet faar vi ogsaa pratet
litt med. Hun jobber I Deaf Aid og forteller oss litt om arbeidet de driver
med. Deaf Aid har to green house som de kaller det, det er skolene med de dove
elevene. Vi er saa heldige aa ha faatt vaere med paa aapningen av det tredje
green house.
Aapning av Green House i Savana, her er det noen av guttene som har en danseoppvisning.
En gutt som er fornoyd med ny skole og masse nye leker :) |
Vaart arbeid har ikke vaert saa mye
ute i skolene, men vi bidrar blant annet med aa lage et undervisningsmateriell
som helsepersonell kan bruke for aa informere andre om horsel. Naa om dagen er
vi igang med screening av barna fra green house og det faar vi gjort I den
mobile horselsklinikken. Barna er utrolig taalmodige, blide og veldig fornoyd
med en liten premie de faar etter endt test.
Fornoyd med premien etter testen :) |
Klar for hoerselstest! |
Alle var veldig flinke :) |
Vi har ogsaa vaert saa heldige aa faatt
oppleve aa vaere med paa Medical Camp en lordag. Det er Gertruds som er
paadriver for disse campene hvor det tilbys gratis helsetjenester til de som
ikke har raad til aa gaa til tannlege, jordmor, gynekolog, sykepleier osv.
Vaart “crew” bestod av to ENT (ear, nose and throat) leger,
vi to volontorer som er audiografer og en ansatt fra Deaf Aid. Vi dro til et
slumomraade med den mobile horselsklinikken, der fikk vi tildelt en plass paa
uteomraadet til en skole. Det var satt opp et telt ved bilen hvor alle som kom
startet, de var innom Harriet (ansatt fra Deaf Aid) som spurte om litt diverse
og gav dem et par skjema foer de gikk videre til ENT legene. De sjekket det
meste og tok en vurdering om de trengte horselstest og/eller skrev ut resepter
til behandling. Vi tok horselstest og deretter gikk sammen med de tilbake til
legen og ble enige om videre behandling.
Inne i denne mibile hoerselsklinikken foregikk hoerselstestene |
ENT legene |
Foerste stopp var hos Harriet, koen blir stadig lenger |
Full fokus paa testing! |
Forklaring til pasienten, inne i det lille rommet, om hvordan testen foregaar. Tolken staar ogsaa der for aa oversette. |
Til og fra jobb tar vi matatu sammen med Harriet, det er en
opplevelse hver dag!! En matatu er en liten van eller en liten buss I alle
slags farger og de har mange forskjellige navn. Matatu systemet er ikke saa
enkelt aa forstaa seg paa til aa begynne med, men etter en stund gaar det
veldig greit. Det er sjaafoeren av matatuen som eier og kjoerer bilen, men de
er offentlig registrert. Sjaafoeren har en innkaster eller to som proever aa
faa folk til aa ta matatuen. De fleste
er veldig hyggelige, men vi har funnet ut at du boer vite hvor du skal og
hvilken matatu du boer ta. Det er ikke alltid en kan stole like mye paa alle
innkasterne, de er ofte ute etter aa faa paa passasjerer for saa aa fortelle deg
underveis at de ikke kjoerer den veien du skal..
Matatuene er gjerne fyllt med veldig hoy musikk i de sprengte
hoyttalerne og er gjerne kjempefulle, men til tross for mange regelbrudd, er
det faktisk faa som kjoerer med staaende passasjerer da det ikke er lov. Vi
bruker rundt 1-2 timer til og fra jobb hver vei, vi var spente paa hvordan
dette kom til aa gaa for vi kom hit. Ikke noe problem med Matatu, vi humper
avgaarde og nyter all utsikten og livet som skjer langs veien.
All den kriminaliteten og elendigheten
vi ble advart mot foer vi kom, kan vi vel si at vi ikke har sett noe til. En
skal selvfolgelig ta sine forhaandsregler men vi har bare moett imotekommende
og vennlige mennesker som vil oss vel. Saa lenge en er imotekommende selv opplever
man gjerne det samme tilbake.
Vaart opphold er desverre snart over,
vi har hatt fantastiske uker her I Kenya gjennom Deaf Aid og nyter de siste
dagene. Om noen skulle vurdere det saa anbefaler vi aa jobbe som volontoer paa
det varmeste. Det gir glede, mange opplevelser og venner for livet.
Takk til Deaf Aid som tok oss imot som volontoerer, vi har hatt og har fortsatt en fantastisk opplevelse! |